Og vær takknemlige! (Kol3.14)

Vi blir oppfordret til å være takknemlige! Med utropstegn bak. Takker du Gud? Ja ofte takker vi for frelsen, som jo er den største gaven vi kan få. Men hva med alle de andre gavene? Hverdagens små og store gaver. Vi står opp om morgenen og kan spise oss mette. Vi har mennesker rundt oss som er glade i oss. Vi kan gå ut og høre fuglesang. Kanskje få gleden av vårens nyeste blomster? Takker vi for det? Eller tar vi det som en selvfølge?

Vi kan kjenne sola varme, og vi kan se den vakre solnedgangen. Og når kvelden kommer kan vi legge oss i ei god seng, i et trygt land uten krig. Det er ingen selvfølge heller.

I Høysangen 2.4 sier Han at Hans banner over oss er kjærlighet. Jesus ønsker å glede oss med gaver i hverdagen og det må vi takke for.

I Salme 50.23 står det «Den som gir takk som offer, ærer meg. Og den som går den rette vei, ham vil jeg la se Guds frelse».

Jeg avslutter med noen vers av en sang av Martin G. Sheneider: Takk Gud, for vakre morgenstunder. Takk Gud, for hver en dag du gir. Takk Gud, for dette stor under, du fra synd meg frir.

Takk Gud, for alle gode venner. Takk Gud, for hjem og folk og land. Takk Gud, for hjelp når hat jeg kjenner, så jeg tilgi kan.

Anita Westborg.